|
SPILLEREGLER FOR INNEBANDY
Reglene følger
de internasjonale spilleregler Gjeldende fra
1. oktober 1997 (revidert 1.
juli 1999) Oversettelse av de internasjonale spillereglene: Thor
Johnsen Bearbeidet av: Regelkomiteen: Per Fjeldal, Frank Nordseth, Thor Johnsen og Thomas Thorkildsen Dommerkomiteen: Tom Synstad, Endre Naterstad og Thor Gunnar Framnes INNHOLD 1 BANEN 101 Banestørrelse 102 Oppmerking 103 Målbur 104 Innbyttesoner og lagbenker 105 Sekretariat og utvisningsbenker 106 Kontroll av banen 2 SPILLETID 201 Ordinær spilletid 202 Time Out 203 Forlenget spilletid 204 Straffeslag etter forlenget spilletid 3 DELTAKERE 301 Spillere 302 Innbytte 303 Spesielle målvaktregler 304 Spesielle lagkapteinregler 305 Lagledelse 306 Dommere 307 Sekretariat 4 UTSTYR 401 Spillernes drakter 402 Dommernes drakter 403 Spesielt målvaktsutstyr 404 Lagkapteinutstyr 405 Personlig utstyr 406 Ball 407 Kølle 408 Dommerens utstyr 409 Sekretariatutstyr 410 Kontroll av utstyr 5 FASTE SITUASJONER 501 Generelle regler 502 Duell 503 Situasjoner som fører til duell 504 Innslag 505 Forseelser som fører til innslag 506 Frislag 507 Situasjoner som fører til frislag 508 Straffeslag 509 Avventende straffeslag 510 Forseelser som fører til straffeslag 6 UTVISNINGER 601 Generelle regler for utvisninger 602 Lagstraff 603 2 minutter lagstraff 604 Avventende lagstraff 605 Forseelser som fører til 2 minutter lagstraff 606 5 minutter lagstraff 607 Forseelser som fører til 5 minutter lagstraff 608 Personlig utvisning 609 10 minutter personlig utvisning 610 Forseelser som fører til 2 minutter lagstraff + 10 minutter personlig utvisning 611 Kampstraff 612 Kampstraff 1 613 Forseelser som fører til kampstraff 1 614 Kampstraff 2 615 Forseelser som fører til kampstraff 2 616 Kampstraff 3 617 Forseelser som fører til kampstraff 3 618 Utvisning ved straffeslag 7 MÅL 701 Generelle målregler 702 Korrekt lagde mål 703 Ukorrekte mål 8 KONSEKVENSTEGN 801-807 9 DOMMERTEGN-FEIL 901-925 Forklaring: Vanlig skrift: Regelen Kursiv: Tolkningen (S:___: Særnorske regler) (925): Tegn som skal brukes
1 BANEN 101 BANESTØRRELSE 1) Banen skal være 40 x 20 meter og skal omsluttes av et vant, 50 cm høyt, med runde hjørner. Banen skal være rektangulær og dimensjonene angir
lengde x bredde. Minste tillatte banestørrelse er 36 x 18 meter, den største er 44 x 22
meter. Vantet skal være godkjent av administrativ myndighet. 102 OPPMERKING 1) All oppmerking skal gjøres med linjer, som er 4-5 cm brede, i orange eller en annen godt synlig farge. 2) Midtlinjer og midtpunkt skal merkes. Midtlinja skal være parallell med kortsidene av banen,
og den skal dele banen i to like store deler. 3) Det skal merkes to målområder, med dimensjonene 4 x 5 meter, 2.85 meter fra kortsiden på hver side av banen. Målområdene skal være rektangulære og dimensjonene
angir lengde x bredde inkludert linjene. Målområdene skal være midt i mellom
langsidene. 4) Det skal merkes to målgårder med dimensjonene 1 x 2.5 meter, 0.65 meter foran de bakre målområdelinjene. Målgårdene skal være rektangulære og dimensjonene
angir lengde x bredde inkludert linjene. Målgårdene skal være midt mellom langsidene. 5) De bakre målgårdlinjene skal også være mållinjer. Derfor skal det merkes for målstolpen på de bakre målgårdlinjene slik at avstanden mellom merkene er 1.6 meter. Mållinjene skal være midt i mellom langsidene.
Merkingen for målstolpene skal enten utføres som avbrudd i de bakre målgårdlinjer, med
korte streker bakover eller som et kryss, loddrett på de bakre målgårdlinjene. 6) Det skal merkes duellpunkter 1.5 meter fra vantets langside på midtlinja og på de tenkte forlengelsene av mållinjene. Duellpunktene skal merkes som kryss (+).
Duellpunktene på midtlinjen kan være tenkte. 103 MÅLBUR 1) Målbur med dimensjonene 160 x 115 x 40/65 cm skal plasseres med stolpene på merkene for målstolpene. Dimensjonene angir bredde (innvendig målt) x
høyde (innvendig målt) x dybde øverst/ nederst (utvendige mål). Målets stolper
og tverrligger skal være sirkulære med en diameter på 32 mm. Alle hjørner unntatt
nederst på stolpene skal være avrundet. Målburet skal være malt rødt. Målburenes
målåpninger skal vende mot midtpunktet. Målburet skal være godkjent av administrativ
myndighet. 2) Målburet skal ha myke nett og et droppnett. Droppnettet skal bare være festet til taket i målburets
nett, 20 cm bak tverrliggeren. Droppnettet skal dekke hele målåpningen. 104 INNBYTTESONER OG LAGBENKER 1) Innbyttesoner med lengde på 10 meter skal merkes langs den ene langsiden av banen, 5 meter fra midtlinja. Lagbenker plasseres i innbyttesonene. Dimensjonene angir lengde x bredde. Innbyttesonene skal
merkes på vantet. Bredden av innbyttesonen skal ikke være større enn 3 meter, målt fra
vantet. Lagbenkene skal ha plass for 19 personer og skal plasseres i en passe avstand fra
vantet. 105 SEKRETARIAT OG UTVISNINGSBENKER 1) Sekretariatet og utvisningsbenkene skal plasseres på motsatt side av banens innbyttesoner ved midtlinjen. Sekretariatet og utvisningsbenkene skal plasseres i en
passe avstand fra vantet. Det skal være separate utvisningsbenker for begge lag på hver
side av sekretariatet. Utvisningsbenkene skal ha plass til minst 2 personer hver. Unntak
fra plassering av sekretariat og utvisningsbenker kan gjøres av administrativ myndighet. 106 KONTROLL AV BANEN 1) Dommerne skal, på et tidlig tidspunkt før kampen, kontrollere banen og påse at eventuelle feil rettes. Alle feil som ikke kan rettes på stedet med en gang,
skal rapporteres av dommerne til administrativ myndighet. Arrangøren er ansvarlig for å
rette feil og passe på at vantet står korrekt under kampen. Alle farlige gjenstander
skal fjernes eller polstres. 2 SPILLETID 201 ORDINÆR SPILLETID 1) Ordinær spilletid skal være 3 x 20 minutter med to 10 minutters pauser. Lagene skal bytte side i pausene. Unntak for kortere spilletid eller pauser kan gjøres av
administrativ myndighet, men ikke kortere enn 2 x 15 minutters spilletid. I forbindelse
med at lagene skifter side, skifter de også innbyttesoner. Hjemmelaget skal i god tid før kampen velge side. Alle
nye perioder skal starte med en duell på midtpunktet. Ved periodeslutt er sekretariatet
ansvarlig for å gi sluttsignal hvis ikke dette er automatisk. Pausetiden skal starte
umiddelbart etter periodeslutt. Dommerne er ansvarlig for å kalle lagene tilbake til
banen for å gjenoppta spillet i tide etter pausen. Hvis dommerne mener at en baneside er
bedre enn den andre, skal lagene bytte side midtveis i den 3. perioden. Dette må avklares
før kampstart. Hvis side byttes midt i den 3. perioden, starter spillet igjen med en
duell på midtpunktet. 2) Spilletiden skal bare stoppes i forbindelse med mål, utvisninger, straffeslag, time-out eller på dommerens signal ved et unaturlig avbrudd. De siste 3 minuttene av ordinær spilletid skal være effektive. (S: I tillegg til tegnet for "stopp tiden" kan
dommeren blåse tre ganger etter hverandre i fløyta). Når spilletiden er stoppet, skal
den settes i gang igjen når ballen spilles etter dommerens signal, men ikke under et
straffeslag. Dommerne bestemmer hva som skal betraktes som grunn til å stoppe
spilletiden. Ødelagt ball, ødelagt vant eller deler av vant ute av
stilling, alvorlige skader, andre personer enn spillere og dommere på banen, måling av
utstyr, gjenstander på banen, hvis lyset slukker eller deler av lyset slukker eller feil
periodesluttsignal igangsettes, skal alltid betraktes som unaturlig avbrudd og gir grunn
til å stoppe spilletiden. Hvis deler av vantet er ute av stilling skal spillet
pågå helt til ballen kommer i nærheten av dette stedet. Hvis det er oppstått skader,
skal spilletiden bare stoppes hvis dommerne mener skaden kan være alvorlig eller hvis den
skadde direkte påvirker spillet. Effektiv spilletid betyr at spilletiden stoppes hver
gang spillet stoppes. Etter stopp eller avbrudd startes spilletiden når ballen spilles
etter dommernes signal. 202 TIME-OUT 1) I løpet av ordinær spilletid har hvert lag rett til å kreve en time-out som skal etterkommes ved første spillestopp. Time-out kan kreves når som helst, men bare av
lagkapteinen eller en av laglederne. En time-out som kreves mens spillet er stoppet,
gjennomføres umiddelbart hvis ikke dommeren mener at det har negativ virkning på det
andre lagets situasjon. I slike tilfeller skal time-out gjennomføres ved neste
spillestopp. En krevd time-out skal alltid iverksettes. Unntak: Laget kan trekke tilbake
kravet dersom det blir laget mål. Time-out-tiden starter på dommernes signal når legene
er ved innbyttesonene sine og når dommerne er framme ved sekretariatet. Etter 30 sekunder
gir Dommerne signal om at time-out er slutt. Etter en time-out fortsetter spillet etter
den situasjonen som stoppet spillet. En utvist spiller kan ikke delta i time-out. 203 FORLENGET SPILLETID 1) Hvis en kamp som skal avgjøres, slutter med et uavgjort resultat, forlenges spilletiden med maksimum 10 minutter, eller inntil et lag lager et mål. Før forlenget spilletid iverksettes har lagene to
minutters pause. Lagen skal ikke bytte side. Forlenget spilletid deles ikke opp i
perioder. I forlenget spilletid startes og stoppes tiden som i vanlig spilletid. Effektiv
spilletid skal ikke brukes. Utvisningstider, som gjenstår ved ordinær spilleslutt,
skal fortsette i forlenget spilletid. Unntak for kortere forlenget spilletid enn 10
minutter kan gjøres av administrativ myndighet. Hvis resultatet fremdeles er uavgjort
etter forlenget spilletid, skal kampen avgjøres med straffeslag.
204 STRAFFESLAG ETTER FORLENGET SPILLETID 1) Lagene skal utføre fem straffeslag hver. Hvis resultatet fremdeles er uavgjort, skal de samme spillerne utføre et straffeslag hver inntil kampen er avgjort. Straffeslagene skal utføres av lagene annenhver gang.
Dommerne bestemmer hvilket målbur som skal brukes. Dommerne kaster mynt mellom
lagkapteinene. Vinneren av myntkastet bestemmer hvem som skal starte. Lagkapteinen eller en av laglederne skal skriftlig
meddele dommerne og sekretariatet om nummer og rekkefølge på de fem spillere som skal
utføre straffeslagene. Så snart kampen er avgjort, stoppes straffeslagene, og vinnerne
vinner med sluttresultatet pluss et mål. Under den ordinære straffeslagserien betraktes et
avgjørende resultat for oppnådd når et lag leder med flere mål enn det endre laget har
straffer igjen. Under de mulige ekstra straffeslag betraktes et avgjørende resultat for
oppnådd når et lag har lagd et mål mer enn det andre, og lagene har tatt like mange
straffer. Ekstra straffeslag etter de fem første for hvert lag,
utføres et og et av de samme spillerne, men ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som de
ordinære, inntil kampen er avgjort. En spiller kan ikke ta sitt tredje straffeslag før
alle de andre oppskrevne spillerne på eget lag har tatt minst to, og så videre. En utvist spiller kan utføre straffeslag etter forlenget
spilletid hvis spilleren ikke har fått kampstraff. Dersom en av de nedskrevne spillerne
blir idømt kampstraff under straffeslagene, skal lagkapteinen velge en utespiller, som
ikke allerede er nedskrevet som målvakt, til å erstatte spilleren som fikk kampstraff.
Dersom målvakten blir idømt kampstraff under straffeslagene, skal denne erstattes av
reservemålvakten. Hvis en reservemålvakt ikke finnes, har laget 3 minutter på å
utstyre en riktig kledd utespiller, som ikke allerede er nedskrevet. Ikke noe av denne
tiden må brukes til oppvarming. Den nye målvakten skal noteres på kampskjemaet, og
tidspunktet for byttet skal noteres. Et lag som ikke er i stand til å nedskrive fem
utespillere, skal bare tillates å ta så mange straffer som det antall spillere de har
nedskrevet. Dette gjelder også under de mulige ekstra straffene. (S: Spiller som skader seg under straffeslaget kan
erstattes).
3 DELTAKERE 301 SPILLERE 1) Hvert lag kan påføre maksimum 20 spillere på kampskjemaet. Med spillere menes utespillere og målvakter. Ingen andre
spillere enn de som står påført kampskjema, kan delta i spillet eller ha adgang til
sitt lags innbyttesone. Uansett, skal en spiller ikke befinne seg i motstanderen sin
innbyttesone. 2) Under kampen har maksimum seks spillere, inkludert maksimum en målvakt, fra hvert lag, lov til å være på banen samtidig. For at kampen skal startes av dommerne, må hvert lag ha
minst fem utespillere og en korrekt utstyrt målvakt på banen. Hvis et av lagene ikke
tilfredsstiller dette krav, tapes kampen med seier 5-0 til det ikke feilende lag. Under
kampen må hvert lag ha minst 4 tilgjengelige spillere på banen. Hvis ikke, avsluttes
kampen med seier 5-0 til det ikke feilende lag, eller det oppnådde resultat ved kampens
avslutning, hvis dette er bedre for det vinnende lag. 302 INNBYTTE 1) Innbytte av spillere kan gjøres løpende til enhver tid et ubegrenset antall ganger i løpet av kampen. (S: Lagene kan, etter kampstart, bytte inn målvakt med
en utespiller). Alle innbytter skal skje i egen innbyttesone. En spiller på vei ut av
banen mens spillet er i gang, må være på vei over vantet før en ny spiller kan komme
inn på banen. En skadd spiller som forlater banen utenfor innbyttesonen, kan ikke
erstattes på banen før ved første spillestopp. 303 SPESIELLE MÅLVAKTREGLER 1) Målvakter skal merkes på kampskjemaet. Merking skal skje med en "M" i margen. En
spiller som er merket med "M" kan ikke delta i spillet som utespiller med kølle
i samme kamp. Hvis et lag må erstatte en målvakt pga. skade eller utvisning med en
utespiller, har laget tre minutter på å skifte utstyr, slik at ny målvakt blir korrekt
utstyrt. Ikke noe av disse tre minuttene må brukes til oppvarming av ny målvakt. Den nye
målvakten skal merkes i kampskjemaet og tiden for byttet skal noteres. 2) Hvis en målvakt i løpet av kampen forlater målområdet , skal målvakten inntil han returnerer til målområdet, betraktes som utespiller, men uten kølle Dette gjelder ikke i forbindelse med utkast. En målvakt
betraktes som å ha forlatt målområdet når ingenting av hans kropp berører golvet
innenfor målområdet. Linjene rundt målområdet tilhører målområdet. Målvakten kan
hoppe i eget målområde. 3) I aldersbestemte klasser til og med gutt/pike gis spiller som har vært målvakt mulighet til å spille som utespiller med kølle i samme kamp. 304 SPESIELLE LAGKAPTEINREGLER 1) Hvert lag skal ha en lagkaptein som skal merkes i kampskjemaet. Merking skal skje med en "K" i margen. Bytte av
lagkaptein kan bare skje ved skade, sykdom eller kampstraff. Tiden for lagkapteinsbyttet
skal noteres på kampskjemaet. En lagkaptein som er byttet ut, kan ikke bli lagkaptein
igjen i samme kamp. 2) Kun lagkapteinen har rett til å snakke med dommerne, men lagkapteinen har også plikt til å assistere dommerne. Når lagkapteinen snakker med dommerne, skal det skje på
en saklig og høflig måte. En lagkaptein som soner en utvisning, har mistet retten til å
snakke med dommerne, hvis ikke dommerne henvender seg til lagkapteinen, og laget i løpet
av denne tiden ikke har andre muligheter til å kommunisere med dommerne. 305 LAGLEDELSE 1) Hvert lag kan påføre maksimum fem av laglederne på kampskjemaet. Ingen andre personer enn de som er påført kampskjemaet
har adgang til innbyttesonene. Uansett må ikke en fra lagledelsen oppholde seg i
motstandernes innbyttesone. Med unntakelse av ved time-out, kan ikke leder entre banen
uten dommernes tillatelse. All lagledelse skal skje fra egen innbyttesone. Før kampen
starter skal en av laglederne underskrive på kampskjemaet.(S: Ved lagleder 1. Skal en av
laglederne signere for lagoppstillingen når denne er i orden). Etter dette er det ikke
lov å tilføye nye spillere. 306 DOMMERE 1) En kamp skal ledes og kontrolleres av to autoriserte likeverdige dommere. Dommerne skal bruke de foreskrevne tegn og signaler.
Dommerne skal sende de rapporter som reglene omhandler til administrativ myndighet.
Dommerne skal ha retten til å stoppe kampen hvis det er sannsynlig fare for at kampen
ikke kan fortsette ifølge reglene. 307 SEKRETARIAT 1) Det skal være et sekretariat til stede. (S: Sekretariatet skal følge "Instruks for
sekretariat"). Sekretariatet skal opptre nøytralt, og det er ansvarlig for korrekt
utfylling av kampskjemaet, pass av tiden og evt. speakeroppgaver. (S: Kopier av
kampskjemaet må ikke utleveres før alle har undertegnet). 4 UTSTYR 401 SPILLERNES DRAKTER 1) Utespillerne skal bære drakter bestående av trøye, kortbukse og knestrømper. (S: Alle utespillere på et lag skal ha eksakt like
drakter med hensyn til farger på trøyer, kortbukser og knestrømper). Draktsettet skal
være av sportsmodell og kan ha alle fargekombinasjoner, men trøyene kan ikke være grå.
Hvis dommerne mener at lagenes draktsett kan forveksles, har bortelaget plikt til å
skifte draktsett. Knestrømpene skal være dratt opp og være like. Administrativ
myndighet kan også bestemme at lagenes knestrømper skal være skillbare og/ eller
fargematche hovedfargen på resten av drakten. 2) Målvaktene skal bære trøyer som skiller seg ut fra lagets utespillertrøyer og lange bukser. Målvaktens drakt skal være av sportstype. 3) Alle trøyer skal være nummerert. Trøyene på et lag skal ha forskjellige nummer i klart
synlige arabiske heltall på ryggen og på brystet. Trøyene kan ha hvilket som helst
nummer opp til 99, men nummer 1 er ikke tillatt for utespillere. På ryggen skal tallene
være minst 200 mm høye og på brystet minst 70 mm høye. 4) Alle spillere skal ha sko på. Skoene skal være av innendørs sportsmodell. Halleiers
krav til sålene skal følges. Strømper utenpå skoene er ikke tillatt. Hvis en spiller
mister en eller begge sko under spillet, kan han fortsette å spille til første stopp i
spillet. 402 DOMMERNES DRAKTER 1) Dommerne skal bære grå trøyer, sorte kortbukser og sorte knestrømper. Unntak for andre fargekombinasjoner kan tillates av
administrativ myndighet (S: I Norge skal dommernes krets/ autorisasjonsmerker plasseres
oppe på venstre side av brystet). 403 SPESIELT MÅLVAKTUTSTYR 1) Målvaktene skal ikke bruke kølle. Dette inkluderer også når målvakten helt forlater
målområdet og da regnes som utespiller.. 2) Målvakten skal bære en ansiktsmaske. Dette gjelder bare på banen under spillets gang. All
forandring av masken er forbudt. Unntatt er lakkering av masken i lagets draktfarger eller
i målvaktens draktsfarge. Ansiktsmasken må ikke være nærmere øynene enn 30 mm.
Ansiktsmasken skal være godkjent av administrativ myndighet. 3) Målvaktene kan bruke alle typer beskyttelsesutstyr, men dette må ikke inkludere deler som er ment å utvide kroppen, for å dekke deler av målåpningen. Hjelm og tynne femfingershansker er tillatt. Ingen
gjenstander må oppbevares oppe på eller inne i målburet. Alle typer festemidler eller
friksjonsjusterende midler er forbudt. 404 SPESIELT LAGKAPTEINUTSTYR 1) Lagkapteinen skal bære et armbind. Armbindet skal bæres på venstre overarm og være klart
synlig. Tape er ikke tillatt som armbind. 405 PERSONLIG UTSTYR 1) Spillerne må ikke bære personlig utstyr som kan forårsake skader. Personlig utstyr inkluderer beskyttelses- og medisinsk
utstyr og klokker, øreringer og armringer og lignende. Dommerne avgjør hva som betraktes
som farlig. All beskyttelses- eller medisinsk-utstyr skal hvis mulig bæres under drakten.
Klokker, store ringer (på hendene eller i ørene), kjeder, armringer ol. betraktes alltid
som farlig. Elastiske svettebånd rundt håndleddene er tillatt. Med unntagelse av
elastiske hodebånd eller svettebånd uten knuter, skal det ikke bæres hodeplagg. Korte
"Thights" kan bæres under kortbuksene hvis de har samme farge som kortbuksene,
men lange "Thights" er ikke tillatt for utespillere. 406 BALL 1) Ballen skal være av et plastikkmateriale og veie 23 gram. Ballen skal være godkjent av Innebandyseksjonen. Til
hver kamp skal det i sekretariatet være det antall nye baller som er bestemt av
administrativ myndighet. 2) Ballen skal være hvit og kuleformet med en diameter på 72 mm og ha 26 hull, hver med en diameter på 10 mm. Unntak for andre farger kan gis av administrativ
myndighet. Hullene skal plasseres symetrisk. 407 KØLLE 1) Kølla skal være laget av et plastikkmateriale og vekten, må ikke overstige 380 gram. Kølla skal veies uten taping. Kølla skal være godkjent
av Innebandyseksjonen. 2) Skaftet skal være avrundet uten kanter og en utvendig knopp skal lukke det. Lengden må ikke overstige 950 mm. Et 10 mm bredt grepsmerke skal være plassert 240 mm fra den nederste enden av skaftet. All forandring av skaftet, unntatt å gjøre det kortere,
er forbudt. Avstanden fra grepsmerket til den nedre enden på skaftet skal måles fra den
nedre kanten av grepsmerket. Skaftet kan bare tapes ovenfor grepsmerket, men det er ikke
tillatt å dekke til godkjenningsmerker. 3) Bladet må ikke være skarpt og bøyen må ikke overstige 30 mm. All forandring av bladet, unntatt bøying, er forbudt.
Bøyen skal måles fra den laveste kant på det høyeste sted på bladet, når hele kølla
ligger fritt (uten å bli berørt), på et flatt underlag. Bytting av blad er tillatt, men
det nye bladet må ikke være svekket. Taping mellom bladet og skaftet er tillatt, men
ikke mer enn 10 mm på den synlige delen av bladet må tildekkes.
408 DOMMERENS UTSTYR 1) Dommerne skal være utstyrt med en plastikk medium størrelse fløyte, måleutstyr og rødt kort. Unntak fra andre typer fløyter kan gjøres av
administrativ myndighet. 409 SEKRETARIATETS UTSTYR 2) Sekretariatet skal ha alt utstyr som er nødvendig for dets ansvarsområde. (S: Dette ifølge "Instruks for
sekretariatet"). 410 KONTROLL AV UTSTYR 1) Dommerne skal avgjøre kontroll og måling av alt utstyr. Kontroll skal skje før og under kampen. Ukorrekt utstyr,
inkludert ødelagt kølle, oppdaget før kampen, skal rettes av spilleren, som etter dette
kan delta i spillet. Alt ukorrekt utstyr oppdaget under kampen skal gi utvisning. Se
utvisninger. Unntak er personlige ting og ubetydelige småfeil på kølla, slik som små
hull eller maling. Slike feil skal rettes av spilleren før denne kan delta igjen i
kampen. Feil på spillernes drakter eller lagkapteinens armbind,
skal ikke gi mer enn en utvisning pr. lag pr. kamp. Alt ukorrekt utstyr skal rapporteres
av dommerne til administrativ myndighet. Ingen andre spillere enn begge lags lagkapteiner
og spilleren med utstyret som skal kontrolleres, kan være ved sekretariatet under
målingen. Etter målingen skal spillet fortsette på samme sted og med samme situasjon
som var årsaken til avbruddet. 2) Måling av bøy og skaft kan kreves av lagkapteinen. Lagkapteinen har også rett til å informere dommerne om
andre ukorrekte forhold ved motstandernes utstyr, men dommerne bestemmer om det skal
reageres eller ikke. Måling kan kreves til enhver tid, men skal ikke utføres før
første avbrudd i spillet. Hvis målingen kreves i et avbrudd i spillet, skal det
utføres umiddelbart, hvis det ikke etter dommernes mening negativt påvirker situasjonen
for motstanderen. I slike tilfeller skal målingen utføres ved neste avbrudd. Dommerne er forpliktet til å kontrollere bøy eller
skaft på lagkapteinens krav, men kun en måling pr. avbrudd pr. lag skal tillates. Ingen
andre spillere enn begge lags lagkapteiner og spilleren med utstyret som skal
kontrolleres, kan være ved sekretariatet under målingen. Etter målingen skal spillet
fortsette på samme sted og med samme situasjon som var årsaken til avbruddet. 5 FASTE SITUASJONER 501 GENERELLE REGLER 1) Når spillet har vært avbrutt, skal spillet fortsettes med en fast situasjon på samme sted og med den samme situasjon som var årsaken til at spillet ble stoppet. Faste situasjoner er duell, innslag, frislag og
straffeslag. 2) Dommeren skal bruke to signaler, vise foreskrevne tegn og markere stedet for den faste situasjonen. Etter det andre signalet kan ballen spilles, hvis den ligger stille og er på rett sted. Ved starten av en periode skal det bare brukes et signal.
Dommerne skal først vise retningstegn og deretter eventuelle forseelsestegn. Hvis det
etter dommernes mening ikke påvirker spillet, må ikke ballen ligge helt stille eller på
helt riktig sted ved frislag eller innslag. 3) En fast situasjon må ikke forsinkes urimelig. Dommerne bestemmer hva som er urimelig forsinkelse. Hvis
den faste situasjonen forsinkes, skal dommerne advare spilleren før det reageres. 502 DUELL 1) Ved start av en ny periode og for å stadfeste et mål, skal det utføres en duell på midtpunktet. Et godkjent mål gjort i forlengning eller på et
straffeslag etter at en periode eller en kamp er slutt, skal ikke stadfestes med en duell.
Når en duell utføres på midtpunktet skal lagene være på hver sin side av midtlinja. 2) Når spillet avbrytes og ingen av lagene kan få innslag, frislag eller straffeslag, skal spillet fortsettes med en duell. 3) En duell skal utføres på den nærmeste duellpunktet i henhold til hvor ballen var ved avbruddet. 4) Alle spillere unntatt de som utfører duellen, skal umiddelbart uten at dommerne sier i fra, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, køllene inkludert. Før duellen starter, er det dommernes ansvar å
kontrollere at lagene er klare og at spillerne har inntatt sine plasser. 5) En duell skal utføres av en utespiller fra hvert lag med ansiktet mot motstandernes kortside. Spillerne må ikke ha fysisk kontakt før duellen. Føttene skal stå vinkelrett på og parallelt like langt fra midtlinjen. Kølla skal holdes i et normalt grep med begge hender ovenfor grepsmerket. Bladene skal plasseres vinkelrett på midtlinja på hver side av ballen, men uten å berøre den. Med normalt grep menes den måten spilleren holder kølla
under spillet. Det forsvarende lags spiller velger på hvilken side sin kølle plasseres.
Hvis duellen er på midtlinja, velger bortelagets spiller på hvilken side sin kølle
plasseres. Ballen skal ligge ved midten av bladene. En spiller som skal utføre en duell,
skal adlyde dommernes instrukser eller byttes ut. (S: I Norge idømmes frislag til det
ikke-feilende laget, dersom en av spillerne utfører duellen feil.) 6) En duell kan gå direkte i mål. 503 SITUASJONER SOM FØRER TIL DUELL 1) Når ballen deformeres utilsiktet. 2) Når ballen ikke er spillbar. (S: Når ballen ligger på målburet, skal dommerne gi
spillerne en mulighet til å spille ballen) 3) Når deler av vantet har adskilt seg og ballen nærmer seg dette området. 4) Når målburet er flyttet utilsiktet og ikke kan settes tilbake innen rimelig tid. Det er målvaktens ansvar å sette målburet tilbake på
plass så snart som dette er mulig. 5) Når en skadet spiller påvirker spillet eller at en alvorlig skade inntreffer. Dommerne avgjør hva som skal regnes som en alvorlig
skade, men så snart de antar at dette er tilfelle skal spillet umiddelbart stoppes.
Dersom en skade oppstår under avbrudd i spillet, skal spillet starte igjen med
situasjonen som førte til avbruddet. 6) Når en unaturlig situasjon oppstår under kampen. Dommerne avgjør hva som betraktes som unaturlig
situasjon, men dette inkluderer alltid utenforstående personer eller gjenstander på
banen, hvis lyset eller deler av lyset slukker eller feil periodesignal skjer. Hvis en
unaturlig situasjon oppstår i et avbrudd, skal spillet fortsette fra samme sted og med
samme situasjon som var årsaken til at spillet ble stoppet. 7) Når ballen passerer mållinja fra forsiden og det ikke dømmes mål, og det ikke er gjort en forseelse som fører til frislag. Dette inkluderer når ballen kommer inn i målburet uten
å passere mållinja fra forsiden, og når et innslag passerer mållinjen fra forsiden.
Dette inkluderer også egen mållinje. 8) Når et straffeslag ikke resulterer i et mål. Dette inkluderer når straffen ikke er riktig utført. 9) Når en avventende utvisning pågår og det feilende lag erobrer og kontrollerer ballen. Dette inkluderer også hvis dommerne mener at
ikkefeilende lag forsinker spillet. Hvis den avventende utvisningen dømmes pga. avbrudd,
skal spillet startes igjen etter hva som førte til avbruddet 10) Når en utvisning idømmes for en forseelse oppdaget mens spillet pågår, men som ikke skjer i forbindelse med spillet. Dette inkluderer når en utvist spiller entrer banen før
utvisningstiden er utløpt. I forbindelse med spillet impliserer kontroll av eller prøver
å nå ballen. Hvis en forseelse som fører til utvisning, gjøres eller oppdages under
spillet i et avbrudd, skal spillet fortsettes fra samme sted og med samme situasjon som
førte til avbruddet Hvis utvisningen er en avventende utvisning skal spillet fortsette
med samme situasjon som forårsaket avbruddet. 11) Når dommerne ikke kan avgjøre hvilket lag om skal tildeles frislag eller innslag. Dette inkluderer når en spiller fra hvert lag samtidig
gjør en forseelse. 12) Når dommerne mener at deres avgjørelse er feil. 504 INNSLAG 1) Når ballen forlater banen, skal det ikkefeilende laget tildeles et innslag. Som ikkefeilende lag menes det laget hvis spiller eller
utstyr ikke var nær ballen sist før den forlot banen. 2) Et innslag skal utføres der ballen forlot banen, 1.5 meter fra vantet, men ikke bak de tenkte forlengede mållinjene. Hvis et lag oppnår en fordel ved å utføre innslaget
nærmere enn 1.5 meter fra vantet, skal dette tillates. Når ballen forlater banen bak de
tenkte forlengede mållinjene, skal innslaget utføres fra nærmeste duellpunkt. Når
ballen treffer taket eller andre gjenstander over banen, skal innslaget flyttes ut
parallelt med midtlinja til nærmeste vant. Hvis dommerne mener at spillet ikke påvirkes,
må ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted. 3) Det feilende lags spillere skal umiddelbart uten at dommerne sier ifra, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, køllene inkludert. Spilleren som utfører innslaget må ikke vente på at
motstanderne stiller seg opp. Hvis ballen spilles mens motstanderne på en korrekt måte
er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres. 4) Ballen skal spilles med kølla. Den skal slås, ikke dras eller vippes. 5) Spilleren som utfører innslaget må ikke berøre ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller en annen spillers utstyr. 6) Et innslag kan ikke gå direkte inn i målburet. Dette inkluderer også eget målbur. Etter et innslag må
ballen berøre en annen spiller eller en annen spillers utstyr før det kan idømmes mål.
Hvis et innslag går rett inn i målburet, også eget målbur, skal spillet fortsette med
en duell. 505 SITUASJONER SOM FØRER TIL INNSLAG 1) Når ballen er spilt over vantet. Hele ballen skal være over vantet. Ballen skal vurderes
til å være i spill hvis den spretter på kanten av vantet og tilbake på banen igjen. 2) Når ballen berører taket eller gjenstander over banen. 506 FRISLAG 1) Når en forseelse som fører til et frislag, gjøres, skal det ikkefeilende lag tildeles et frislag. Hvis en forseelse som etter dommernes mening, er farlig,
voldsom eller gir det feilende lag en betraktelig fordel, skal det også lede til en
utvisning. En forseelse som fører til frislag kan i noen tilfeller føre til straffeslag.
Ved forseelse som fører til frislag, skal fordelstolkningen anvendes hvis mulig.(S: Dette
kan også kalles "avventende frislag".) Fordelstolkningen innebærer at hvis det ikkefeilende lag
fremdeles beholder kontroll over ballen, skal de få muligheten til å fortsette
spillet, hvis det gir dem en større fordel enn et frislag. (S: Hvis det ikkefeilende
laget mister ballen umiddelbart etter fordelen, kan det dømmes frislag og ballen kan
trekkes tilbake til der hvor forseelsen som førte til fordel skjedde.) 2) Et frislag skal utføres fra der hvor forseelsen ble gjort, men aldri bak de tenkte forlengede mållinjene eller nærmere målgården enn 3,5 meter. Et frislag bak de tenkte forlengede mållinjene skal
utføres fra det nærmeste duellpunktet. Et frislag nærmere målgården enn 3,5 meter
skal flyttes utover til denne distansen langs en tenkt linje fra midten av mållinjen
gjennom stedet hvor forseelsen ble gjort. Et frislag nærmere vantet enn 1,5 meter kan
flyttes ut til denne distansen. Hvis det etter dommernes mening, ikke påvirker spillet,
behøver ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted. Når et frislag er flyttet 3,5 m. fra målgården, kan
forsvarende lag danne en "mur" rett utenfor målgården. Dersom det angripende
lag vanskeliggjør eller forhindrer dette, skal et frislag idømmes til det forsvarende
laget. Uansett, det angripende laget må ikke vente på at det forsvarende laget skal
sette opp sin "mur". Angripende lag kan også, på korrekt måte, plassere
sin(e) spiller(e) foran "muren". 3) Spillerne på det feilende laget skal umiddelbart, uten advarsel fra dommerne, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, inkludert køllene. Spilleren som utfører frislaget må ikke vente på at
motstanderne stiller seg opp. Hvis ballen spilles mens motstanderne på en korrekt måte
er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres. 4) Ballen skal spilles med kølla. Den skal slås, ikke dras eller vippes. 5) Spilleren som utfører frislaget, må ikke berøre ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller en annen spillers utstyr. 6) Et frislag kan passere mållinja fra forsiden og føre til et mål. 507 FORSEELSER SOM FØRER TIL FRISLAG 1) Når en spiller slår på, løfter eller sparker en motstanders kølle (901 902 903 912). Hvis spilleren, etter dommernes mening, har spilt ballen
før han treffer motstanderens kølle, skal det ikke reageres. 2) Når en utespiller med kontroll over ballen eller når han prøver å rekke den, slår med sin kølle på en motspillers fot eller bein. 3) Hvis en utespiller løfter køllebladet over hoftehøyde i bakoversvingen før ballen treffes, eller i foroversvingen etter at ballen treffes (904). Dette inkluderer også skuddfinter. En høyere
foroversving uten begrensning tillates imidlertid, hvis ingen andre spillere er i
nærheten eller ingen risk for skader finnes. Hoftehøyde defineres som normalt oppreist
stilling. 4) Når en utespiller løfter sin kølle over motstanderens hode, inkludert armen som holder kølla, på en slik måte at motstanderen må flytte seg for å unngå å bli truffet (904). 5) Når en utespiller bruker en del av sin kølle eller sin fot til å spille eller forsøker å spille ballen når ballen er over knehøyde (904 913). Som knehøyde menes knærnes nivå ved oppreist stilling.
Å stoppe ballen med et lår, betraktes som å spille ballen over knehøyde, unntatt når
spilleren har begge føtter på golvet eller løper på normal måte. 6) Når en utespiller plasserer sin kølle, fot eller bein mellom en motstanders bein (905). 7) Når en utespiller med kontroll over ballen eller når han prøver å rekke den, dytter eller trenger en motstander på annen måte enn skulder mot skulder (907). 8) Når en spiller med kontroll over ballen, prøver å rekke den eller prøver å oppnå en bedre posisjon, ved baklengs, å løpe, gå eller trå inn i en motstander (908).
9) Når en utespiller sparker ballen 2 ganger, uten at ballen i mellomtiden har berørt spillerens kølle, en annen spiller eller en annen spillers utstyr (912). Dette skal betraktes som en forseelse når det etter
dommernes mening, blir gjort med vilje begge gangene. 10) Når en spiller mottar en fotpasning fra en utespiller på det samme laget (912). Dette skal betraktes som en forseelse når det etter
dommernes mening er med vilje. Å motta en fotpasning er også tillatt hvis en motstander
unnlater å ta ballen til tross for at muligheten er der. 11) Når en utespiller er inne i målgården (914). En utespiller betraktes å være inne i målgården når
hvilken som helst del av kroppen berører golvet innenfor målgården. En utespiller med
bare sin kølle inne i målgården betraktes ikke å være inne i målgården. Linjene
tilhører målgården. En utespiller har, uansett, lov til å passere gjennom
målgården hvis, etter dommernes mening, spillet ikke påvirkes og målvaktens bevegelse
ikke blir hindret eller sperret. Dersom en utespiller på det forsvarende lag, ved et
frislag for det motsatte lag, er inne i målgården, i målburet eller, om målburet er
blitt flyttet, i det området hvor målburet normalt ville stått, skal det alltid dømmes
straffeslag. 12) Når en utespiller flytter motstandernes målbur med vilje (914). 13) Når en utespiller passivt hindrer målvaktens utkast (915). Det skal betraktes som en forseelse kun når spilleren er
nærmere målvakten enn 3 meter målt fra der hvor målvakten starter sitt utkast. Med
passivt menes å stå i veien eller å unnlate å flytte seg. 14) Når en utespiller hopper opp og stopper eller styrer ballen (916). Hopping betraktes som uført når begge føttene helt
forlater golvet. Løping er ikke å regne som hopping. Det er tillatt for en spiller å
hoppe over ballen hvis han ikke berører den. 15) Når en utespiller spiller ballen fra utsiden av vantet (intet tegn). Med utsiden menes å ha en eller begge føtter på
utsiden av vantet. Hvis en spiller ved innbytte, spiller ballen fra utsiden av vantet skal
det betraktes som for mange spillere på banen. Hvis en spiller fra innbyttesonen uten å
være på vei inn, spiller ballen, skal det betraktes som sabotering av spillet. (Dette
gir kampstraff 2.) 16) Når en målvakt under utkast helt forlater målområdet (917). I dette tilfellet er målvakten ikke ansett som en
utespiller. Målvakten regnes for å ha forlatt målområdet når ingen deler av kroppen
berører gulvet innenfor målområdet. Utkastet betraktes utført når målvakten slipper
ballen, og hvis han etter dette forlater målområdet, skal det ikke reageres. Linjene
tilhører målområdet. 17) Når målvakten kaster eller sparker ballen over midtlinja (917). Dette skal betraktes som en forseelse bare hvis ballen
ikke berører golvet, vantet, en annen spiller eller en annen spillers utstyr før den
passerer midtlinja. Hele ballen skal passere midtlinja. Fordelstolkningen skal om mulig
brukes. 18) Når et frislag eller innslag ikke utføres korrekt eller forsinkes med vilje (918). Dette inkluderer bare når innslag eller frislag uten
grunn forsinkes, eller om ballen dras eller vippes. Hvis et frislag eller innslag blir
utført på feil sted eller ballen ikke ligger helt stille, skal det utføres om igjen. Hvis dommerne mener at spillet ikke påvirkes, behøver
ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted. Hvis dommerne mener at et
frislag eller innslag blir forsinket, skal spilleren advares før det kan reageres. Hvis
et innslag direkte passerer mållinja fra forsiden, også egen mållinje, uten å berøre
en annen spiller eller en annen spillers utstyr, skal spillet fortsettes med en duell. 19) Når en målvakt har ballen under kontroll i mer enn 3 sekunder (924). Hvis målvakten legger ned ballen og tar den opp igjen
uten å vært angrepet, skal dette betraktes som om ballen er under kontroll hele tiden. 20) Når en målvakt for annen gang mottar en pasning fra en utespiller på det samme laget, uten at ballen i mellomtiden har vært over midtlinja eller kontrollert av motstanderlaget (924). Dette skal bare betraktes som en forseelse hvis pasningen
etter dommernes mening, er med vilje. Hele ballen må passere midtlinja. Målvakten kan
for andre gang motta en pasning fra en spiller på det samme laget, dersom spillet i
mellomtiden har vært avbrutt eller om målvakten forlater målområdet, og dermed er å
regne for utespiller, når pasningen mottas. Om målvakten, etter å ha forlatt
målområdet og stoppet ballen, returnerer til målområdet og tar opp ballen, skal dette
ikke regnes som pass til målvakten. Å spille ballen tilbake til målvakten for 2. gang,
for å hindre en målsituasjon skal uansett føre til frislag. 21) Når en utvisning idømmes for en forseelse i forbindelse med spillet (Beskrevet forseelsestegn). I forbindelse med spillet menes å kontrollere eller
prøve å rekke ballen. Dersom utvisningen er avventende, skal spillet gjenopptas med
samme situasjon som forårsaket avbruddet. 22) Når ballen passerer mållinja fra forsiden etter en forseelse som fører til frislag (Beskrevet forseelsestegn). 508 STRAFFESLAG 1) Når det gjøres en forseelse som leder til straffeslag, skal det ikkefeilende laget tildeles et straffeslag. Hvis et straffeslag tildeles mens en avventende utvisning pågår, eller er forårsaket av en forseelse som fører til utvisning, skal reglene for utvisning i forbindelse med straffeslag brukes. 2) Et straffeslag skal utføres fra midtpunktet. 3) Alle spillerne, unntatt spilleren som skal utføre straffeslaget og den forsvarende målvakt, skal være i innbyttesonen mens hele straffeslaget blir utført. Målvakten skal være på målstreken når straffeslaget starter. Målvakten må ikke erstattes av en utespiller. Hvis målvakten begår en forseelse under straffeslaget, og det ikke blir mål, skal det idømmes et nytt straffeslag og utvisningen skal iverksettes. Hvis en annen spiller på det feilende laget begår en forseelse under straffeslaget, skal et nytt straffeslag idømmes og forseelsen anses som sabotasje mot spillet. 4) Ballen kan spilles et ubegrenset antall ganger, men den må beveges forover under hele straffeslaget. Så snart målvakten har berørt ballen, kan ikke straffetager berøre ballen igjen under straffen. Ingen returer er tillatt. Spilletiden skal være stoppet under hele straffeslaget. Med foroverbevegelse menes at ballen må bevege seg vekk fra midtlinja. Hvis ballen treffer tverrligger eller stolpene for deretter via målvakten å passere målstreken inn i målburet fra forsiden, er dette mål. 5) Et straffeslag kan gå direkte inn i mål.
509 AVVENTENDE STRAFFESLAG 1) Et avventende straffeslag skal anvendes når det ikkefeilende laget etter en forseelse som fører til straffeslag, fremdeles kontrollerer ballen og at målsituasjonen fremdeles utvikler seg. Hvis et straffeslag er tildelt mens en avventende utvisning pågår, eller er forårsaket av en forseelse som fører til utvisning, skal reglene for utvisning i forbindelse med straffeslag brukes. Et avventende straffeslag kan idømmes etter en forseelse som fører til utvisning, kun hvis forseelsen bare gir 2 minutters lagstraff og en avventende utvisning ikke allerede er igang. Et avventende straffeslag kan brukes under en avventende utvisning bare dersom forseelsen som fører til det avventende straffeslaget ikke gir utvisning. 2) Med et avventende straffeslag menes at det ikkefeilende laget gis muligheten til å fortsette angrepet til den umiddelbare målsituasjonen er over. Hvis det ikkefeilende lag gjør mål under et avventende straffeslag, skal målet stadfestes og straffeslaget sløyfes. Et avventende straffeslag skal fullføres, ved periodeslutt eller kampslutt. 510 FORSEELSER SOM FØRER TIL STRAFFESLAG 1) Når en målsituasjon er under utvikling og den avverges av det forsvarende laget ved å begå en forseelse som fører til frislag eller utvisning (Beskrevet forseelsestegn). Dommerne bestemmer hva som er en målsituasjon. Forseelse
i målområdet skal ikke automatisk føre til straffeslag. Et straffeslag skal alltid
idømmes hvis det forsvarende lag med vilje under en målsituasjon, flytter målburet
eller spiller med for mange spillere på banen. Et straffeslag skal også idømmes dersom en utespiller
på det forsvarende lag under et frislag for det motsatte lag befinner seg inne i
målgården, eller i området hvor målet normalt skal stå. 2) Når en målsituasjon hindres i å utvikle seg av det forsvarende laget ved å gjøre en forseelse som fører til frislag eller utvisning (Beskrevet forseelsestegn).
6 UTVISNINGER 601 GENERELLE REGLER FOR UTVISNINGER 1) Når en forseelse som leder til utvisning er begått skal den feilende spilleren bli utvist. En forseelse kan etter hvor alvorlig den er, føre til
forskjellige typer utvisninger. Hvis dommerne ikke er i stand til å peke ut den feilende
spiller, eller hvis forseelsen er gjort av et medlem av lagledelsen, skal en utespiller
som ikke allerede er utvist, velges av lagkapteinen til å sone utvisningen. Dersom
lagkapteinen nekter å gjøre dette, skal han selv sone straffen. Alle startede
utvisninger skal noteres på kampskjemaet med tid, spillernummer, utvisningstype og årsak
til utvisningen. Hvis utvisningen skyldes en forseelse i forbindelse med
spillet, skal det ikke feilende lag tildeles frislag. Hvis utvisningen skyldes en
forseelse som ikke er i forbindelse med spillet, skal spillet fortsette med en duell. Hvis
en forseelse blir begått under et avbrudd, skal spillet fortsette etter hva som
forårsaket avbruddet. En lagkaptein som soner en utvisning, har mistet retten til å
snakke med dommerne, hvis ikke dommerne henvender seg til lagkapteinen og laget i løpet
av denne tiden ikke har andre muligheter til å kommunisere med dommerne. 2) En utvist spiller skal være på utvisningsbenken under hele utvisningen Alle utvisninger opphører når kampen er slutt. En
utvisning fortsetter i en evt. forlengning. En utvist spiller skal plasseres på den samme
siden av midtlinja som sitt lag, unntatt når sekretariatet, ved unntak er plassert på
samme side av banen som innbyttesonene. En utvist spiller kan forlate utvisningsbenken i
pausene, men han må returnere i tide før neste periode. En utvist spiller kan ikke delta
i en time out. Når utvisningstiden er slutt, skal spilleren umiddelbart forlate
utvisningsbenken, hvis ikke antallet utviste for laget umuliggjør dette eller utvisningen
er personlig. En målvakt som er ferdig med sin utvisning kan ikke forlate
utvisningsbenken før neste avbrudd. 3) Utvisningstiden følger spilletiden. (S: Dette gjelder også ved de tre siste effektive
minuttene av ordinær spilletid.) 602 LAGSTRAFF 1) En lagstraff skal straffe laget, og pga. dette kan ikke en utvist spiller erstattes på banen under utvisningen. 2) Ikke mer enn en lagstraff pr. spiller eller mer enn to lagstraffer pr. lag kan sones samtidig. Alle lagstraffer skal sones i den rekkefølgen de blir
idømt, og en spiller som ikke får sonet sin utvisning straks, skal være på
utvisningsbenken fra tidspunktet utvisningen ble idømt og inntil utvisningen er ferdig
sonet. Hvis mer enn en utvisning blir idømt samtidig til et lag som allerede soner en
lagstraff, skal lagkapteinen bestemme hvilken av utvisningene som skal sones først. En
kortere lagstraff skal imidlertid i slike tilfeller sones før en lengre. Hvis en
avventende utvisning fører til en ny utvisning på samme lag, og laget allerede har en
lagstraff, skal den avventende utvisningen sones før utvisningen som forårsaket
avbruddet. 3) Et lag som har flere enn to spillere med idømte lagstraffer, har fremdeles retten til å spille med 4 spillere på banen. Laget skal spille med fire spillere på banen inntil de
bare har en lagstraff som sones. En spiller hvis lagstraff utløper før, skal forbli på
utvisningsbenken inntil spillet er avbrutt, eller hvis dette hender før andre lagstraffer
utløper slik at laget bare soner en lagstraff. Alle spillere skal entre banen i samme
rekkefølge som de er ferdige med å sone, men reglene om antall spillere på banen skal
følges hele tiden. Hvis mer enn en spillers lagstraff utløper før dette, tillates bare
at den første kommer inn på banen. Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe
spilleren, når utvisningen er ferdig sonet under spillet, med å forlate utvisningsbenken
ved første spilleavbrudd. 4) En spiller som har pådratt seg en lagstraff og som begått en forseelse som fører til en utvisning, skal sone alle sine utvisninger fortløpende. Dette er uavhengig av om den første utvisningen har
startet eller ikke. Med fortløpende menes at så snart en lagstraff utløper, skal den
neste startes, hvis ikke laget allerede har andre utvisninger, som ennå ikke er startet,
som er idømt i mellomtiden. Hvis en lagstraff har startet og den samme spilleren pådrar
seg en ny utvisning skal soningen av den første fortsette fra der den var da den nye
utvisningen ble idømt. Et ubegrenset antall lagstraffer kan idømmes samme spiller, men
reglene om gjentatte forseelser, skal om nødvendig også brukes. Hvis en spiller er idømt en personlig utvisning, skal
alle hans lagstraffer sones ferdig før den personlige utvisningen kan startes. Hvis en
spiller som allerede soner en personlig utvisning, pådrar seg en lagstraff, skal soningen
av den personlige utvisningen utsettes inntil lagstraffene er sonet, og en utespiller
valgt av lagkapteinen, som ikke allerede er utvist, skal ledsage spilleren under
lagstraffen, slik at han kan komme inn på banen når lagstraffen utløper. Hvis en utvist
spiller gjør en forseelse som medfører kampstraff, skal reglene som omhandler kampstraff
brukes. 603 2 MINUTTER LAGSTRAFF 1) Hvis motstanderlaget lager mål mens lagstraffen sones, skal den avsluttes, hvis ikke motstanderlaget har færre eller like mange spillere på banen. Utvisningen må heller ikke avsluttes hvis målet skjer
under avventende utvisning eller straffeslag forårsaket av en forseelse som leder til en
utvisning. Hvis en 2 minutter lagstraff er idømt i forbindelse med straffeslag eller
avventende straffeslag, skal reglene om utvisning i forbindelse med straffeslag og
avventende straffeslag brukes. 2) Om et lag har flere enn én 2 minutter lagstraff, skal de avsluttes i den rekkefølge de er idømt, unntatt doble utvisninger. Doble utvisninger skal ikke avsluttes før tiden. Som
doble utvisninger menes bare når to 2 minutter lagstraff er idømt en spiller på hvert
lag, sones samtidig og soningen starter samtidig. En dobbel utvisning kan ikke forekomme
når et av lagene har mer enn en lagstraff som sones. 3) Hvis en målvakt blir idømt en 2 minutter lagstraff skal en utespiller, valgt av lagkapteinen, som ikke allerede er utvist, sone utvisningen.
604 AVVENTENDE UTVISNING 1) En avventende utvisning skal brukes når det ikkefeilende laget etter en forseelse som leder til 2 minutter lagstraff fremdeles kontrollerer ballen. Kun en utvisning av gangen kan være avventende. Hvis en annen forseelse som leder til utvisning, blir
begått under en avventende utvisning, skal spillet avbrytes og begge utvisningene
idømmes. En avventende utvisning kan anvendes under et avventende straffeslag. Hvis en
avventende utvisning idømmes i forbindelse med et straffeslag eller under et avventende
straffeslag, skal reglene om utvisning i forbindelse med straffeslag brukes. 2) En avventende utvisning medfører at det ikkefeilende laget gis muligheten til å fortsette angrepet, inntil det feilende laget vinner eller kontrollerer ballen, eller spillet blir avbrutt. Under en avventende utvisning har det ikkefeilende lag
muligheten til å erstatte målvakten med en utespiller og fortsette angrepet. En
avventende utvisning forhindrer ikke fordelstolkning. Spillet fortsetter med frislag
dersom det ikkefeilende laget mister fordelen umiddelbart. Hvis en avventende utvisning
idømmes fordi det feilende laget vinner eller kontrollerer ballen, skal spillet fortsette
med en duell. Det ikkefeilende laget skal bruke en avventende utvisning
til konstruktivt angrepsspill. Dersom dommerne mener at laget bare prøver å trekke ut
tiden, skal spillerne advares. Hvis laget fremdeles ikke prøver å angripe, skal
spillet avbrytes, utvisningen idømmes og spillet startes igjen med en duell. Hvis en
avventende utvisning idømmes pga. andre avbrytelser, skal spillet fortsette i henhold til
hva som forårsaket avbrytelsen. Hvis det ikke-feilende laget klarer å få ballen til å
passere motstanderens mållinje fra forsiden under en avventende utvisning, skal målet
stadfestes og utvisningen annulleres, men ingen andre utvisninger skal påvirkes. Hvis det feilende laget klarer å få ballen til å
passere motstanderens mållinje fra forsiden under en avventende utvisning, skal det ikke
dømmes mål og spillet fortsettes med en duell. Om det ikke-feilende laget lager mål i
eget mål skal målet godkjennes. 605 FORSEELSER SOM FØRER TIL 2 MINUTTER LAGSTRAFF 1) Når spilleren forsøker å oppnå en vesentlig fordel, eller uten mulighet til å nå ballen, slår, låser, løfter eller sparker en motstanders kølle (901 902 903 912). (S: Dette inkluderer å slå på målvakt.) 2) Når en utespiller med en hvilken som helst del av sin kølle eller sitt bein forsøker å spille ballen når ballen er over knehøyde for derved å oppnå en vesentlig fordel (904 913). Å spille eller forsøke å spille ballen når ballen er
over hoftehøyde, skal alltid føre til 2 minutter lagstraff. Som knehøyde regnes kneets
høyde ved oppreist stilling, og hoftehøyde hoftens høyde ved oppreist stilling. 3) Når en spiller er skyldig i farlig spill (904). Dette inkluderer ukontrollert forover- eller
bakover-sving eller å heve kølla inkludert armen som holder kølla, på en slik måte at
den treffer motstanderen sitt hode. Skulle dette føre til skade skal spilleren idømmes 5
minutter lagstraff. 4) Når en spiller, med skulderen, trenger eller dytter en motstander mot vantet eller målburet (907). 5) Når en spiller, som forsøker å rekke ballen, takler eller spenner bein på en motstander (909). 6) Når en spiller holder en motspiller eller en motspillers utstyr (910). 7) Når en spiller hindrer eller stenger en motspiller som ikke har kontroll over ballen (911). Hvis en spiller som forsøker å få en bedre posisjon,
baklengs løper, går eller trår inn i en motstander, skal det bare gis frislag (908) 8) Når en utespiller aktivt hindrer målvaktens utkast (915). Dette skal bare betraktes som en forseelse hvis spilleren
er nærmere målvakten enn 3 meter, målt fra der hvor han starter sitt utkast. Aktivt
menes å følge målvakten sideveis eller å forsøke å rekke ballen med kølla. 9) Når en spiller ikke følger 3-meters-regelen ved faste situasjoner (915). Hvis et lag former en forsvarslinje som ikke har stor nok
avstand, skal bare en spiller utvises. Dommerne velger den av spillerne i forsvarslinja
som skal sone utvisningen. Spilleren som utfører den faste situasjonen behøver
ikke å vente til motstanderne har tatt plass, men hvis den faste situasjonen utføres
mens motstanderne er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres. Avventende
utvisning skal, hvis mulig, brukes. 10) Når en utespiller stopper eller spiller ballen liggende eller sittende (919). Dette inkluderer stopping eller spilling av ballen, med
begge knær eller en hånd i golvet. Unntatt er hånden som holder kølla. Hvis en spiller
har falt og , etter dommerens mening utilsiktet treffes av ballen, skal det ikke reageres. 11) Når en spiller stopper eller spiller ballen med sin hånd, sin arm eller sitt hode (920 921). Hvis spilleren treffes av ballen og ikke har noen
mulighet til å unngå dette, skal det ikke reageres. 12) Når ukorrekt innbytte foretas (922). Spilleren som forlater banen skal være på vei over
vantet før en ny spiller kan entre banen. Hvis dommerne er i tvil om at innbyttet er
korrekt, skal det bare reageres hvis spillet påvirkes. (S: Hvis dommerne ikke er i stand
til å peke ut den feilende spiller, skal en utespiller, valgt av lagkapteinen, sone
utvisningen. Det er spilleren på vei inn på banen som gjør forseelsen). Som ukorrekt
innbytte regnes når en spiller bytter utenom innbyttesonen. 13) Når et lag har for mange spillere på banen under spillet (922). Kun en spiller skal utvises. 14) Når en spiller gjør gjentatte forseelser som fører til frislag (923). Dette gjelder for både kortere og lengre tid. Hvis
dommerne mener det er like før en spiller blir utvist pga. gjentatte forseelser, skal
spilleren, hvis mulig, advares før det reageres. 15) Når et lag systematisk forstyrrer spillet ved å gjenta mindre forseelser som fører til frislag (923). Dette inkluderer når et lag i løpet av kort tid gjør
et antall mindre forseelser. Hvis dommerne mener at det er like før laget får en
utvisning for gjentatte forseelser, skal lagkapteinen, hvis mulig, advares før det
reageres. Spilleren som begår den seneste forseelsen skal sone utvisningen. 16) Når en spiller forsinker spillet (924). Dette inkluderer også å slå ballen vekk når spillet
stoppes, med vilje blokkere ballen, med vilje spille den over vantet eller med vilje
deformere ballen. Bare en spiller med kontroll over ballen kan betraktes å
være i stand til å spille den over vantet. Hvis en spiller forsøker å vinne tid ved å
stille seg opp mot vantet, slik at motspillerne hindres i å nå ballen på en korrekt
måte, skal spilleren advares før det reageres. 17) Når et lag systematisk forsinker spillet (924). Hvis dommerne mener det er like før et lag får en
utvisning for å forsinke spillet, skal lagkapteinen, hvis mulig, advares før det
reageres. Lagkapteinen velger en utespiler, som ikke allerede er utvist, til å sone
utvisningen. 18) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen protesterer på dommernes avgjørelser, eller ledelsen utføres på en forstyrrende eller på en annen ukorrekt måte (925). Dette inkluderer også når lagkapteinen stadig og uten
grunn, stiller spørsmål om dommernes avgjørelser. Protester mot dommernes avgjørelser
og lagledelse på en forstyrrende måte vurderes som spontant, og mindre forseelse
sammenlignet med usportslig oppførsel. 19) Når målvakten, til tross for dommernes advarsel, unnlater å flytte målet tilbake på plass (925). Det er målvakten som er ansvarlig for å flytte
målburet tilbake så snart som dette betraktes som mulig. 20) Når en utvist spiller, uten å entre banen, forlater utvisningsbenken før utvisningen er slutt, eller nekter å forlate utvisningsbenken når utvisningen er slutt (925). (S: Dette gjelder når en utvist spiller entrer banen ved
avbrudd i spillet, før utvisningstiden er slutt). Hvis sekretariatet er ansvarlig for
dette, skal det ikke reageres, og spilleren skal sone det gjenstående av utvisningen.
Sekretariatet skal så snart som mulig orientere dommerne om dette. En spiller hvis
utvisning er slutt må ikke forlate utvisningsbenken, hvis antall utviste på hans lag
gjør dette umulig eller det er en personlig utvisning. Målvakt som er ferdig med å sone
må bli på utvisningsbenken til neste avbrudd. 21) Når en spiller til tross for advarsel fra dommerne, unngår å rette personlig utstyr (intet tegn). 22) Når en spiller eller et lag benytter ukorrekt drakt (intet tegn). Dette inkluderer også manglende deler av drakt og feil
angående lagkapteins armbind. Feil på drakt skal bare føre til en utvisning pr. lag
pr. kamp, men alt ukorrekt utstyr skal rapporteres av dommerne til administrativ
myndighet. 23) Når en lagkaptein forlanger måling av bøy eller skaft, og målt utstyr er korrekt, skal den forlangende lagkaptein utvises (intet tegn). (S: Utvisning av forlangende lagkaptein er særnorsk
regel). 24) Når en spiller deltar i kampen med et annet nummer enn det som er påført kamprapporten (intet tegn). En utespiller som ikke allerede er utvist skal velges av
lagkapteinen til å sone straffen. Spilleren med annet nummer kan fortsette kampen så snart
kampskjemaet har blitt rettet. 25) Når en utespiller deltar i spillet uten kølle (intet tegn). Dette inkluderer ikke en målvakt, som midlertidig regnes
som utespiller. 26) Når en utespiller henter en ny kølle fra et annet sted enn via egen innbyttesone (intet tegn). 27) Når målmannen deltar i spillet ukorrekt utstyrt (intet tegn). Hvis målvakten utilsiktet mister sin ansiktsmaske, skal
spillet avbrytes og settes igang med en duell.
606 5 MINUTTER LAGSTRAFF 1) Hvis motstanderlaget gjør mål under en 5 minutter lagstraff, skal den ikke avsluttes. En målvakt som er idømt en 5 minutter lagstraff skal
sone utvisningen selv. Hvis en andremålvakt ikke finnes, har laget inntil 3
minutter på å utstyre en utespiller, men ikke noe av tiden må brukes til å varme opp. Den nye målvakten skal noteres på kampskjemaet og
tidspunktet for byttet skal noteres. Når utvisningen er slutt, kan ikke målvakten entre
banen før spillet er avbrutt. Pga. dette, skal en utespiller, som ikke allerede soner
utvisning, valgt av lagkapteinen, ledsage målvakten på utvisningsbenken for å kunne
entre banen når utvisningen er slutt. Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe målvakten
når utvisningen er ferdig sonet under spillet, med å forlate utvisningsbenken ved
første spilleavbrudd. Hvis en 5 minutter lagstraff er idømt i forbindelse med
et straffeslag, eller et avventende straffeslag, skal reglene som omhandler utvisninger i
forbindelse med straffeslag brukes. 607 FORSEELSER SOM FØRER TIL 5 MINUTTER LAGSTRAFF 1) Når en utespiller, som har kontroll over ballen eller forsøker å nå den, utfører voldsomme eller farlige slag med sin kølle (901). Dette inkluderer også når utespilleren løfter sin
kølle inklusiv armen som holder kølla over en motstanders hode, på en slik måte at
motstanderen blir truffet og dette fører til skade. (S: Hvis målvakten treffes slik at skade kan oppstå,
idømmes 5 minutter lagstraff). 2) Når en utespiller bruker sin kølle til å hekte en motstanders kropp (906). 3) Når en spiller under spillet med hensikt å treffe ballen kaster sin kølle eller annet utstyr på banen (909). 4) Når en spiller som forsøker å rekke ballen, kaster seg selv mot en motspiller eller på en annen måte takler ham voldsomt (909). (S: Dette inkluderer målvakt som takler motspiller
innenfor eller utenfor målområdet). 5) Når en spiller som har kontroll på ballen eller prøver å nå den, takler en motstander mot vantet eller målburet (909). 6) Når samme spiller gjentar like forseelser som fører til 2 minutter lagstraff (923). 5 minutter lagstraff erstatter den siste 2 minutter
lagstraffen. Forseelsene skal være like. Et bestemt antall forseelser fører ikke
automatisk til 5 minutter lagstraff. Dommerne avgjør, avhengig av forseelsens karakter om
5 minutter lagstraff er nødvendig.(S: Spilleren idømmes 2 + 5 minutter). 7) Når en utespiller unnlater å fjerne alle delene fra sin ødelagte kølle fra banen og bringe dem til egen innbyttesone (intet tegn). Bare klart synlige deler skal fjernes. 608 PERSONLIG UTVISNING 1) En personlig utvisning kan kun idømmes sammen med en lagstraff, og skal ikke sones før lagstraffen utløper. Et ubegrenset antall personlige utvisninger kan sones samtidig. Hvis en spiller som allerede soner en personlig
utvisning, begår en forseelse som fører til en lagstraff, skal den gjenstående del av
den personlige utvisningen utsettes inntil lagstraffen er slutt. En utespiller, valgt av
lagkapteinen skal ledsage spilleren på utvisningsbenken for å kunne entre banen når
lagstraffen er slutt. 2) En personlig utvisning skal kun straffe spilleren og kan derfor erstattes på banen under den personlige delen av utvisningen. En utespiller, valgt av lagkapteinen skal ledsage
spilleren med personlig utvisning på utvisningsbenken for å kunne entre banen når
lagstraffen utløper. Når den personlige utvisningen er slutt, kan ikke spilleren entre
banen før det er avbrudd i spillet. En målvakt idømt personlig utvisning, må sone både
lagstraffen og den personlige utvisningen selv. Hvis en andremålvakt ikke finnes, har
laget inntil 3 minutter på å utstyre en utespiller, men ikke noe av tiden må brukes til
å varme opp. Den nye målvakten skal noteres på kampskjemaet og tidspunktet for byttet
noteres på kampskjema. Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe spilleren
eller målvakten når utvisningen er ferdig sonet under spillet, med å forlate
utvisningsbenken ved første spilleavbrudd. En i lagledelsen som idømmes personlig
utvisning skal sendes opp på tribunen resten av kampen. Lagkapteinen skal velge en
utespiller, som ikke allerede er utvist, til å sone lagstraffen. 609 10 MINUTTER PERSONLIG UTVISNING 1) Hvis motstanderens lag gjør mål under en 10 minutters personlig utvisning, skal den ikke avsluttes.
610 FORSEELSER SOM FØRER TIL 2 MINUTTER. LAGSTRAFF OG 10
MINUTTER. PERSONLIG UTVISNING 1) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i usportslig opptreden (925). Hvis et medlem av lagledelsen gjør en forseelse, skal
det ikke idømmes personlig utvisning, men laglederen skal bli sendt opp på
tilskuerplassene for resten av kampen. Usportslig opptreden inkluderer, med tale eller gester,
oppføre seg i en vemmelig og urettferdig måte mot dommerne, spillere, lagledelse,
arrangører eller tilskuere. Likeledes er inkludert å sparke eller slå med kølla
på vantet eller målburet eller å kaste kølla eller hvilket som helst annet utstyr
under spilleavbrudd eller i innbyttesonen. Usportslig opptreden er betraktet som en handling gjort
med vilje og en vesentlig styggere forseelse sammenlignet med å protestere mot dommernes
avgjørelse. Dette inkluderer også å utføre lagledelse på en forstyrrende eller på
annen ukorrekt måte. 611 KAMPSTRAFF 1) En spiller eller et medlem av lagledelsen idømt kampstraff, skal umiddelbart gå til garderoben og skal ikke delta mer i kampen. Arrangørene er ansvarlige for at den som idømmes
kampstraff går til garderoben og ikke returnerer til tribunene eller banen under den
gjenstående del av kampen, mulige forlengninger eller straffeslag inkludert. Alle kampstraffer skal rapporteres av dommerne til
administrativ myndighet. Forseelse som fører til kampstraff før eller etter
kampen skal rapporteres av dommerne til administrativ myndighet, men ingen lagstraff skal
idømmes. Med unntakelse av ukorrekt utstyr, som skal korrigeres av
spilleren som er involvert, skal forseelse som fører til kampstraff begått før kampen,
medføre at den som er idømt kampstraff ikke kan delta i kampen eller være på
tilskuerplassene under kampen. 2) En kampstraff idømt i løpet av kampen skal alltid følges av en 5 minutter lagstraff. En utespiller, valgt av lagkapteinen, som ikke allerede
er utvist, skal sone både utvisningen og evt. gjenstående del av lagstraffer som den
spilleren som er idømt kampstraff, har. Mulige personlige utvisninger som spilleren som er idømt
kampstraff har, skal avsluttes. 612 KAMPSTRAFF 1 1) Kampstraff 1 idømmes bare for forseelse av teknisk art og skal ikke føre til ytterligere straff for spilleren. 613 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 1 1) Når en utespiller anvender en kølle med en for stor bøy eller med for langt skaft, men ikke forlenget (intet tegn). Et skaft som er for langt impliserer et skaft som ikke er
blitt forlenget, men som likevel overskrider tillatte mål. 2) Når en spiller som ikke er oppført på kampskjemaet, deltar i kampen (intet tegn). 614 KAMPSTRAFF 2 1) Kampstraff 2 fører til utestengelse i neste kamp i samme konkurranse. 615 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 2 1) Når en spiller er innblandet i krangel eller håndgemeng (909). Håndgemeng impliserer en mildere form for slagsmål,
uten slag og spark, hvor de involverte spillerne respekterer forsøk på å skille dem. 2) Når en spiller for annen gang i samme kamp begår en forseelse som fører til 5 minutter lagstraff (923). Kampstraffen erstatter automatisk den andre 5 minutter
lagstraffen, men skal fortsatt bli fulgt av en 5 minutter lagstraff. 3) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i fortsatt eller gjentatt usportslig opptreden (925). Kampstraffen erstatter den siste 2 minutter lagstraffen +
10 minutter personlig straff, men skal likevel bli forfulgt av en 5 minutter lagstraff.
Med fortsatt menes i samme sekvens og med gjentatt menes for annen gang i den samme
kampen. 4) Når en spiller i sinne knuser kølla eller annet utstyr (925). 5) Når en spiller som skal få målt sitt utstyr, forsøker å rette utstyret før målingen (925). 6) Når en spiller eller medlem av lagledelsen gjør en forseelse som klart er ment å sabotere spillet (925). Dette inkluderer en utvist spiller som under spillet med
vilje entrer banen før utvisningen er slutt. Hvis sekretariatet er ansvarlige for dette,
skal det ikke reageres, og spilleren skal sone det gjenstående av utvisningen. Som
sabotasje regnes en forseelse som begås i innbyttesonen under et straffeslag, når utstyr
kastes fra innbyttesonen og når en spiller som ikke skal bytte inn, deltar eller
forsøker å delta i spillet fra innbyttesonen. 7) Når en spiller bruker en ødelagt kølle eller en kølle som kan forårsake skade (intet tegn). Dommerne avgjør om en kølle er farlig eller om
spilleren skal rette feilen og fortsette kampen. Som rettbare feil regnes f.eks. et blad
med små hull, et manglende merkenavn eller en kølle som er malt. 616 KAMPSTRAFF 3 1) Kampstraff 3 skal også føre til utestengelse i neste kamp i samme konkurranse og inntil ytterligere straff avgjøres av administrativ myndighet. 617 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 3 1) Når en spiller er involvert i en slåsskamp (909). En spiller er å regne som involvert i en slåsskamp når
denne bruker slag eller spark. 2) Når en spiller er skyldig i en brutal forseelse (909). Dette inkluderer når en spiller kaster kølla eller
annet utstyr på en motstander. 3) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i grov tale (925). (S: Grov tale inkluderer grove fornærmelser, skjellsord,
vulgær tale og trusler mot dommerne, spillerne, lagledelse, arrangører eller tilskuere). 4) Når en utespiller benytter en kølle med forsterket eller forlenget skaft (intet tegn). 618 UTVISNING VED STRAFFESLAG 1) Når et straffeslag forårsaket av en forseelse som fører til en utvisning, resulterer i et mål, kan bare utvisningen som forårsaket straffeslaget påvirkes. Dette inkluderer også avventende straffeslag. Hvis
straffeslaget er forårsaket av en forseelse som fører til 2 minutter lagstraff, skal
utvisningen annulleres hvis straffeslaget resulterer i mål, men alle andre typer
utvisninger skal gjennomføres. Hvis et avventende straffeslag er forårsaket av en
forseelse som ikke gir utvisning, og det gjøres en forseelse som fører til utvisning
igjen av det feilende lag, skal bare den siste forseelsen betraktes å føre til
straffeslaget. 2) Hvis et straffeslag er forårsaket av en forseelse som fører til en utvisning og tilkjennes under en avventende utvisning, resulterer i et mål, kan bare utvisningen som forårsaket straffeslaget bli påvirket. Hvis straffeslaget er forårsaket av en forseelse som
fører til en 2 minutter lagstraff, skal utvisningen kanselleres hvis straffeslaget fører
til mål, mens alle andre utvisninger skal sones. Hvis et avventende straffeslag og en
avventende utvisning er pågående samtidig, og blir iverksatt ved at det feilende lag
begår enda en forseelse som fører til utvisning, skal den siste forseelsen betraktes for
å være den som forårsaket straffeslaget. 3) Hvis et straffeslag forårsaket av en forseelse som ikke fører til en utvisning, idømmes under en avventende utvisning og resulterer i et mål, skal utvisningen annulleres. Dette inkluderer avventende straffeslag. 7 MÅL 701 GODKJENTE MÅL 1) Et mål er stadfestet etter at det har blitt utført en duell fra midtlinja. Mål skal skrives på kampskjemaet med tid, nummer på
målgjøreren og assisterende spillere. Et mål gjort under forlengning eller på et straffeslag
etter periodeslutt eller kampslutt, behøver ikke stadfestes med en duell. Målet skal i slike situasjoner betraktes som godkjent
når begge dommerne peker på midtpunktet, og målet er skrevet på kampskjemaet. Når ballen passerer mållinja og inn i målburet og det
ikke dømmes mål, skal spillet fortsettes med en duell, unntatt hvis det ikke dømmes
mål pga. en forseelse som fører til et frislag. 2) Et stadfestet mål kan ikke underkjennes. Hvis dommerne er sikre på at et stadfestet mål ikke er
korrekt, skal dette rapporteres. 702 KORREKT LAGDE MÅL 1) Når hele ballen har passerer mållinjen fra forsiden etter å ha blitt spilt på en korrekt måte med en utespillers kølle, og ingen forseelser som fører til frislag eller en utvisning, er blitt begått av det angripende laget i forbindelse med, eller umiddelbart før målet. Dette gjelder også når en spiller på det forsvarende laget har flyttet målburet ut av stilling, og ballen etter å ha blitt spilt på korrekt måte, passerer mållinja fra forsiden mellom merkene for stolpene og under den tenkte tverrligger. Når en ukorrekt nummerert spiller er involvert i et
mål, som målgjører eller pasningsgiver. (S: Den ukorrekte nummereringen skal, når den
oppdages, føre til en 2 minutter lagstraff). Når en spiller på det angripende laget utilsiktet og
på en ellers korrekt måte, med hvilken som helst del av kroppen forandrer ballbanen og
ballen passerer mållinja fra forsiden. Når et selvmål er gjort. Som selvmål skal bare
betraktes, når en spiller på det forsvarende laget gjør at ballen passerer egen
mållinje fra forsiden. Hvis ballen passerer mållinja fra forsiden direkte fra et
innslag, dømmes ikke mål og spillet fortsettes med en duell. Hvis det ikkefeilende laget
gjør et selvmål under en avventende utvisning, skal det dømmes mål. Et selvmål skal
belønnes den spilleren på det angripende laget som sist berørte ballen, men ingen
pasningsgiver skal skrives. 1) Når hele ballen har passert mållinjen etter at en forsvarende spiller har endret retning på ballen med sin kølle eller kropp, eller en angripende spiller helt utilsiktet har endret retning på ballen med sin kropp, og ingen forseelse som fører til frislag eller utvisning har blitt begått av angripende lag i forbindelse med, eller umiddelbart før, målet. Målet skal, uansett, ikke betraktes som korrekt scoret
dersom en utespiller på det angripende lag med vilje sparker ballen umiddelbart før den
endrer retning inn i mål. 703 IKKE KORREKT LAGDE MÅL 1) Når en spiller på det angripende laget har gjort en forseelse som fører til et frislag eller en utvisning umiddelbart før eller i forbindelse med at ballen passerer mållinja fra forsiden (beskrevet tegn). Dette inkluderer når et lag har for mange spillere på
banen eller en utvist spiller på banen, og når en spiller fra det angripende laget har
flyttet målburet ut av stilling. 2) Når en spiller fra det angripende laget med en del av kroppen, med vilje forandrer ballbanen slik at ballen passerer mållinja fra forsiden. Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet
startes igjen med en duell. 3) Når ballen passerer mållinja etter et signal har startet. En periode eller en kamp er slutt så snart sluttsignalet
har startet å lyde. 4) Når ballen går inn i målburet uten å passere mållinja fra forsiden. 5) Når målmannen kaster eller sparker og ballen passerer motstandernes mållinje fra forsiden. Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet
startes igjen med en duell. Ballen må berøre en annen spiller eller en annen spillers
utstyr før den går i mål. 6) Når en spiller fra det angripende laget med vilje sparker ballen og den passerer mållinja fra forsiden etter å ha berørt en annen spiller eller en annen spillers utstyr. Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet
startes igjen med en duell. 7) Når en spiller som ikke er påført kampskjemaet, er involvert i at ballen passerer mållinja fra forsiden. Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet
startes igjen med en duell. Med involvert menes målgjører eller pasningsgiver. 8) Når det feilende laget gjør at ballen passerer motstandernes mållinje fra forsiden under en avventende utvisning. I dette tilfellet skal utvisningen idømmes og spillet
fortsettes med en duell. 9) Når ballen direkte etter et innslag passerer mållinja fra forsiden. Dette inkluderer også eget mål. Siden dette ikke regnes
som en forseelse, skal spillet startes igjen med en duell. 10) Når ballen går via en av dommerne og direkte inn i mål. Vanligvis er dommerne "døde punkter", men i
dette tilfelle blir situasjonen betraktet til å være av "avgjørende
betydning". |